Skriveboms redaksjon informerer om midlertidig inaktivitet (sesongrelatert)

Vi beklager både dette og hint, men...Det går over - som alt annet. Jada.

Vedr. Forfatterens forord til metaromanen "Skrivesperre:_" (syv bind)

Vi har lovet våre lesere å presentere resten av utdraget fra forfatterens forord til metaromanen "Skrivesperre:_" (syv bind) her på Skrivebom. Vi forsikrer at arbeidet med boken - og forordet - pågår i det stille fremdeles, men det tar tid.

På grunn av vårt strenge kvalitetssikringssystem vil det imidlertid ikke bli postet noe riktig ennå. Det er grunn til å merke seg at dette er et svært vanskelig emne å behandle utfyllende i skriftlig form med den nødvendige troverdighet intakt.
For lesere som lider seg gjennom høstmånedene i uutholdelig lengsel etter forløsning i forhold til sin eventuelle skrivesperre, og som har knyttet et visst håp til denne boken som redningsflåte, vil vi derfor allerede nå gi et konkret råd (i mangel av noe bedre):

En måte å overvinne sin skrivesperre på, kan for eksempel være å opprette en weblog. Det kan jo faktisk det.

-Red.

Hype begins at forty / Sannhet i et lite støpejernslokk

- og høsten er her igjen. Denne årstid hvor fargene fullstendig forlater byen til fordel for fjellet og dalstråka innafor.

Vi har ikke her tenkt å bli melodramatiske og begynne å snakke om livets høst eller andre melanclichéer, men ting er som de er.

(Foto: JB)

Herværende skribent produserte sitt første språklige ugress under navnet "Achtung Dumkopf" for noen år tilbake, på et tidspunkt da vår alder nærmet seg førti med stormskritt.
Dette var riktignok ikke på Skrivebom, men at det siden kun har gått nedover burde ikke overraske noen.

Vi burde forstått hvilken vei det bar. Signalene, den såkalt "skrifta på veggen" - i dette tilfellet "skrifta på kummen" - omgir oss alle i hverdagen.

(Foto: JB)

Dette er bare å beklage.

-Red.

Selvhypnose for folk som er bittelittegrann redd for klovner. Vårt kursus - andre leksjon.

Skriveboms populære hypnosekursus fortsetter, og vi er nå kommet til andre leksjon.
Den omhandler teknikker for bearbeiding av traumer knyttet til noe av det skumleste som finnes: Klovner.

Er det slik fatt med Dem og klovner, kjære leser, at De bare ved den blotte tanke på disse onde fremtoninger fylles av skrekk og avsky, og vil gjemme Dem under Deres mors skjørt?
Eller løpe det beste bena kan bære Dem i sikkerhet, før djevelskapet kommer ett skritt nærmere med den forferdelige klovnenesen og den store, røde munnen sykt glisende midt i det stive, hvite monsteransiktet sitt?
Og blitt lammet i angst og beven av de falske, melankolske øynene klovnen nagler sine ofre med, slik at De ikke kommer av flekken, men bare blir stående hysterisk og gråtende mens de klemmer gørra ut av mammas eller pappas lanke?

Selvfølgelig ikke, kjære leser. Ingen voksne mennesker er så redd for klovner. Nei, nei, selvfølgelig ikke! Men bittelittegrann redd, det er De kanskje? For den dumme klovnen?
De er ikke noe redd i det hele tatt for den dumme, dumme, dumme klovnen, sier De? Mon det.

Uansett: Følg Skriveboms hypnosekursus, og lær hvorledes De kunne taklet et slikt traume dersom De hadde vært plaget med dette - rent hypotetisk, mener vi.

For å komme problemet til livs, vil det på et tidspunkt bli nødvendig å oppsøke et sirkus eller andre steder der klovner kan påtreffes.
Før dette skal vi imidlertid forberede oss grundig mentalt.

La oss med en gang slå fast et grunnleggende faktum når det gjelder klovner: Klovner eksisterer ikke i virkeligheten. Det er bare en mann som har kledd seg ut som klovn! En mann som roper på russisk eller romani (sigøynerspråket) riktignok, og det er jo i seg selv litt skummelt, men en mer eller mindre vanlig, levende mann er det altså. Inne i klovnen.
Akkurat slik man på teater, film og fjernsyn kan se skuespillere utkledd som vampyrer, varulver, operasangere, krokodiller og andre fantasiuhyrer, kan man på sirkuset oppleve russere og sigøynere utkledd som klovner - men det er tross alt bare en rolle de spiller.
Dette er en viktig ting å huske på, og noe man alltid må ha klart for seg i møte med klovner.
Vi er fullt klar over at denne innsikten alene ikke er nok til fullstendig å fjerne klovneskrekk - dertil er en klovn altfor skummel når man plutselig har en like i nærheten - men den er et av de verktøy vi har til rådighet, og vi skal etterhvert lære hvordan den kan anvendes i kombinasjon med andre selvhypnotiske teknikker.

Neste øvelse er å ufarliggjøre klovner, ved til stadighet å forestille seg folk man kjenner og er trygg på, utkledd som klovn.
Det kan for eksempel være en kjær, gammel onkel, eller andre slektninger og venner av familien. Se for Dem vedkommende med klovnenese, korsøyne, diger klovnemunn, orange bustesveis og de karakteristika De ellers forbinder med disse vemmelige skapningene.
Når dette sinnsbillede er etablert for Deres indre blikk, begynner De sakte å se etter kjente, beroligende trekk i klovneansiktet. Trekk som ikke er klovnens, men Deres slektnings egne, velkjente ansikt under klovnesminken.
Slik vil De etterhvert bli i stand til å stå overfor en klovn og studere ansiktstrekkene, både til klovnen og den personen som befinner seg under masken på en gang. Med litt øvelse skal det nå være mulig å beherske seg, og ikke bli paralysert ved første blikk fra klovnen.
I denne treningsperioden kan det dog være lurt å huske å velge ansiktet til noen som ikke står dem altfor nær - som Deres far eller mor.
Grunnen til dette er at det i visse tilfeller har forekommet komplikasjoner og forverring av tilstanden som skulle korrigeres, ved at man i stedet for en avdramatisering av klovnemonstret, kun har oppnådd å etablere en tilsvarende angst for sine nærmeste som den man i utgangspunktet hadde for klovnen. Plutselig kan man overhodet ikke se disse personene uten å få skremmende klovnebilleder på hjernen, og det løser tross alt ingenting, det forstår De sikkert!

Når De nå har lært å fokusere på virkeligheten (at klovner egentlig ikke finnes), og styrket Dem selv i troen på dette gjennom ovenstående mentale øvelse, er tiden kommet for å oppsøke sirkuset.

Anskaff billetter til seter ganske nær manesjen, slik at det blir mulig å skjelne klovnesminke fra de underliggende menneskelige trekk som måtte finnes der.
Dersom De er spesielt følsom overfor klovnens ustoppelige roping på russisk eller romani, kan det være lurt å ta med hørselvern. Husk også å medbringe en knappenål eller en annen liten, spiss gjenstand.
Gjennom hele forestillingens første akt skal De sitte rolig på Deres plass, og ikke la Dem bringe ut av fatning over klovnens ubarmhjertige herjinger.
Forsøk helst å få øyekontakt med klovnen - sett et nådeløst blikk i den, som om De regelrett byr på en god drakt pryl i pausen!
Når pausen så annonseres, må De samle det de har av mot og handlekraft. Vi skal nemlig nå ut på sirkusplassen rundt teltet for å se om vi finner klovnen off-stage, og det er i slike situasjoner at klovnen er aller skumlest! Ravende rundt i dagslys, tilsynelatende opptatt med uskyldige gjøremål og forberedelser til annen akt, blir det nesten-menneskelige aspektet tydeliggjort, og dette er i utgangspunktet aldeles forferdelig skummelt! Men det kan utnyttes i terapeutisk øyemed.

Lokaliser klovn. Fest hørselvern. Grip ledsagers lanke bestemt.
Gå resolutt mot kilden til Deres mareritt.

På rundt et par meters avstand stiller De dem opp og begynner å messe følgende selvhypnotiske mantra:
"Jeg er ikke noe redd for den dumme, dumme klovnen! Jeg er ikke noe redd for den dumme, dumme, klovnen!"
Klovners normale reaksjon vil da være en av følgende:
Enten vil klovnen smile fjollete og forsøke å gi Dem en ballong - eller den blir rasende og roper på russisk og/eller romani mens den fuser mot Dem for å jage Dem dit pepperen gror.

I førstnevnte tilfelle tar De frem knappenålen Deres, og stikker uten forvarsel hull i ballongen slik at den eksploderer med et smell! De fleste klovner vil da skvette bakover og miste fatningen for noen sekunder. Benytt da sjansen til å le så høyt og støyende De klarer rett opp i klovnefjeset! Jo mer De ler, og jo nærmere De står, desto større psykisk overtak får De.
For mange vil det å klare å skremme klovnen på denne måten, være tilstrekkelig til å overvinne frykten for godt.

Dersom klovnen i stedet fuser mot Dem (uten ballong), er det bare en ting å gjøre: Fysisk motangrep.
Samle Dem selv, trekk pusten dypt, klem ledsagerlanken ekstra hardt og klin til styggen midt på klovnenesen, helst så hardt at klovneneseblodet spruter! Hysterisk klasking med håndflatende mot klovnebrystet vil ikke gjøre samme nytten i slike tilfeller, så det er viktig å øve på forhånd! Det finnes i dag en mengde treningstilbud innen temmelig brutale kampteknikker som kan være gunstig å se nærmere på i forberedelsesfasen.
Hele tiden må de si til Dem selv at det ikke er en ordentlig klovn, bare en idiot som har kledd seg ut.
Følg gjerne opp med å tråkke hardt og kontant på den tåpelige klovnefoten, mens De dytter klovnedjevelen bakover. Husk at han som er inne i klovnen som regel er full, og derfor mister balansen ganske lett!

Det å fysisk overvinne klovnen slik, vil styrke Dem i troen på at den ikke er så farlig allikevel!
Når klovnen ligger der, skrikende som en unge med blodet smurt utover sminken, bøyer De Dem ned og gjør som nevnt i forrige punkt; det vil si at De ler høyt og hjerteskjærende mens De håner klovnen med forsikringer om at De i hvertfall ikke er noe redd for sånne dumme klovner.
Litt sparking i ribbena er også lov her.

Dette kurerer klovnefobien i de aller fleste tilfeller.
Hvis ikke, får De vel leve med den. Det finnes jammen verre ting. Makan.

Vi har også andre typer klovner enn dem man typisk finner på sirkus - for eksempel politikere, toppidrettsutøvere, visse dansbandmusikere, samfunnsforskere, politifolk og en god del til.
Disse er imidlertid alle så latterlige og underholdende at det knapt har vært mulig å oppdrive ett eneste eksempel på seriøs angst for slike. De er harmløse klovner som ikke skaper behov for selvhypnotisk terapi hos noen, og det er unødvendig å oppsøke slike - de er uansett overalt, ser det ut til.

Hvorvidt disse også egentlig bare er utkledde idioter vites ikke, og det samme kan det være.

Skrivebom frasier seg ethvert ansvar for alle komplikasjoner som måtte oppstå ved anvendelse av teknikken. Husk at (selv)hypnose er en svært kraftfull metode som bør benyttes med forsiktighet. Lykke til!

Tredje leksjon i Skriveboms hypnotiske kursus kommer til å dreie seg om høflighetshypnose.

-Red

Bandet som ikke ville spille live: Steely Dan setter punktum for Heavy Rollers Tour 2007

(Foto: www.steelydan.com)
Vi kommer snart med en større artikkelserie om Steely Dan, men skal i denne omgang nøye oss med å slå fast at bandet som på 70- og 80-tallet var kjent for å være et rent studioprosjekt, og som mer eller mindre avviste tanken på noensinne å turnére med musikken sin, i forgårs avsluttet en imponerende verdensturné.
Den aller siste gig'en fant sted 24. september i Christchurch, New Zealand. Det var etter fem måneder med sekstiåtte konserter på fire kontinenter.

Selv var vi nesten 8000 norske fans som var så heldige å oppleve dem på Moldejazz 19. juli, og en anmeldelse av denne begivenheten vil bli postet i nevnte artikkelserie.

Følgende er ferske turnébilder, sakset fra www.steelydan.com:

De ufattelige, elskede nerder i egne, høye personer:
Dr. Don og Dr. Walt...


...og resten av The Steely Dan 2007 Orchestra.
Tilsammen 12 helter i superklasse.

Jazzassin Black melder seg med dette inn i gratulantenes rekker, og synes Don & Walt skal unne seg en velfortjent pust i bakken etter maratonturen.
I allefall en liten en, før de forhåpentligvis går i studio med en drøss nye mesterverk i ermet!

Undertegnede har snappet opp ubekreftede rykter om uttalelser fra Walter Becker til et amerikansk gitarmagasin, som skal gi håp om at dette er planen. Vi har imidlertid ikke klart å spore opp selve intervjuet eller sitatet foreløpig, men jobber med saken.

Ellers er det en ny utgave av bibelen klar nå.
For oss er det i hvertfall sikkert det nærmeste man kommer en sådan, når Don Breithaupt endelig har sluppet sitt prestisjetunge Steely Dan-bind i 33 1/3-serien: "Aja"
Vi har ennå ikke fått slått kloa i et eksemplar, men kommer med en anmeldelse så snart den er felt og fortært!

JB, musikkredaktør

Kunstdebatten: Dagens grisefangst fra Juutjub

Nuvel. Vi skammes.

-Red.